Diktet

Særs fæl er gifta som frå slangen dryp.
Så slangen er heilt trygg – ved kva den ber.
I tornebusken koser ikkje kryp
seg likevel. Nei, langt i frå dei gjer.
Om krattet enn er kor dei gjerne fer.
Men slangen tør ikkje til rosa gå.
Så. Dikta som eg fattar alle ver
som roser, prektige med tornar på!